Energimerking
EU styrer kampen
Vi er inne i et nitt millennium, og mange håper nå at menneskene endelig vil kunne slutte å herse med planeten vi bor på. Vi har allerede kommet langt hva angår dyreartene og bevaring av de levende skapningene som vi deler jordkloden med. De seneste årene har vi fokusert helt og holdent på miljøet, med uendelige debatter om hvordan vi skal takle utfordringene som vi har støtt på. Klimadebatten har rast lenge, og vi kan stolt si at Europa har gjort langt mer enn noen andre land i verden. EU har utgitt en rekke lover og forskrifter om energisparing, forbud mot utslipp og lignende – lover som Norge gledelig har fulgt i over et tiår. EU har gitt ut en rekke reguleringer som styres av energimerkingen, og alle land i Vesten har adoptert dette forslaget, inkludert Norge. Her har vi fått Energiloven som følger Energimerkeforskriften, og inndelingen av varer har fungert meget godt – produsentene har fått et viktig insentiv, og forbrukerne føler at de gjør en god jobb når de velger produkter med et positivt energimerke.
Energimerking av bolig
Uansett om du bor i enebolig, leilighet eller rekkehus, må du faktisk energimerke boligen. Hvis du har leid bolig, må eieren gå gjennom denne prosessen med jevne mellomrom. Eier du boligen din, må du gjøre det på egen hånd gjennom Energimerking.no. Her logger du inn med MinID og fyller ut alle opplysninger av bygger du bor i. Bruksarealet er viktig, og måten du varmer opp boligen på står sentralt i spørsmålet. Nettopp derfor har så mange valgt å installere varmepumper de seneste årene – disse vil gi deg en ekstra høy karakter i energimerkingen, og sørge for at du fortsatt kan føle deg godt etter mange års bruk. Energimerkingen vil neppe vokse så markant at varmepumpen ikke lenger vil være økologisk tilfredsstillende. De fleste norske boliger lever opp til den angitte standarden, men det er godt å gå gjennom prosessen med energimerkingen så ofte som mulig (annethvert år helst) for å være sikker på ditt standpunkt.
Energimerking av bygg
Næringsbygg i Norge følger egne forskrifter som også ble satt igang av EU og gjengitt i de aller fleste land gjennom lokale energilover. Alt dette har gitt gode utslag, og energiforbruket har sunket drastisk de seneste årene takket være god oppfølging samt en generell utvikling av produktene i den rette retningen. Alle yrkesbygg i Norge må være energimerket, akkurat som med private boliger. Her må man dog følge strengere lover, siden man faktisk har leietagere eller ansatte inne i bygningen. Alle bygg som måler over 1000 kvadratmeter i bruksareal må ha en gyldig energiattest – ellers får de ikke være i drift. Det vanligste er å leie inn en energirådgiver eller takstmann som har energikompetanse og dermed kan følge med på merkingen.
Hva betyr energimerkingen
Det fundamentale prinsippet i energimerkingen er å avgi en karakter på en vare, bolig eller teknologi basert på hvor økologisk vennlig det/den er. Her får man karakterer fra A til G, der A er best og G er verst. Merkingen er veldig seriøs og det er nesten umulig å få karakteren A hvis man snakker om private boliger – de fleste holder seg på nivået C eller D. Samtidig er det nesten ingen her i Norge som bor i hus merket F eller G, noe som er veldig positivt. Det som måles her er effektiviteten av energiforbruket, og det er dette man helst vil øke samtidig som selve forbruket faller. Det er ikke bare staten som drar fordeler av energimerkingen – også du som forbruker kan spare masse penger. En leilighet merket «C» vil for eksempel bruke dobbelt så mye penger på strøm som en leilighet merket «A». Forskjellen mellom A og G er størst om man ser på eneboligene. Her ser man opptil 60 000 kroners forskjell, der G betaler nesten seks ganger så mye i strøm som de med høyest karakter!